På slutten av Januar hadde kjæresten min bursdag. Vi feiret med ballonger, kake og haugevis med gaver, noe som var utrolig koselig. Helgen etter bursdagen dro vi ut på en ordentlig date, noe som er alt for lenge siden. Det var deilig å få en helaften for oss selv, med masse god mat.
Et av våre nyttårsforsetter er å ha minst en datenight hver måned, og det burde virkelig vært overkommelig. Selv i en hektisk hverdag. Det et viltig å prioritere forholdet innimellom også.
åhh, vet dere hva som skjedde her om dagen? Macbooken min falt i gulvet, og skjermen ble helt knust. Nå har jeg ingen mac lengre, så det var utrolig kjedelig.
Jeg elsker å jobbe fra hjemmekontor. Det gir meg så mye mindre stress i hverdagen, og jeg føler livet har blitt ganske balansert nå som man sparer så mye tid hver dag. Før coronan kom til landet var hverdagen min alt for hektisk og jeg var konstant stresset og begynte å få flere plager som følge av tidsklemma og tidspress. Så det at samfunnet roet ned litt, hadde noe godt med seg for min del. Når vi har hjemmekontor så har vi mulighet til å lage all verdens god mat, både varmmat og deilige baguetter. Vi har en ekstremt bra kantine på jobb også, men det blir mer variert på hjemmekontor. Jeg er heldig som har en samboer som elsker å lage mat, som stadig disker opp noen spennende retter.
Når man har hjemmekontor kan man spise ved pulten. Så kan man gå tur når man har pause, enten ved å ta beina fatt eller å spenne på seg skiene. Jeg setter sykt stor pris på den daglige turen i solskinn. Det er et veldig fint avbrekk midt på dagen. Jeg tror alle har godt av å komme seg mer ut, og dette har blitt en fin rutine for å koble av litt.
Når man har hjemmekontor kan man faktisk ligge litt lengre på morningen. Da jeg skulle på kontoret tidligere måtte jeg stå opp klokka 05.00, men nå er jeg ikke oppe før 07.00. Da kan man være oppe litt lengre på kveldene, og det er jo godt innimellom.
Man får mye mer tid med familien om man har hjemmekontor. Jeg ser jo samboeren hele dagen, og vi får mer alenetid sammen enn tidligere, når barn er på skole og liknende. Det er jo også en fordel jeg setter pris på. I tillegg har jeg mye mer tid med barna nå, og det elsker jeg.
I dag fikk vi den gode beskjeden at vi snart får komme tilbake på kontoret. Men etter et år hjemme, kan jeg ikke si annet enn at jeg gruer meg, jeg har nemlig vent meg til “det gode liv”. Misforstå meg rett, jeg savner selvfølgelig å treffe alle mine herlige kollegaer, men teams funker bra det også😍
Jeg har aldri solgt bil tidligere, og etter å gjort det nå
sitter jeg igjen med tanken om at jeg hååper jeg slipper å selge bil igjen. Bilsalg er noe jeg kan alt for lite om, og uken etter bilsalget hadde jeg en stressende periode. For jeg hadde nemlig gitt fra meg bilen FØR salgsmeldingen var signert av kjøper, og det er vist ikke så veldig lurt har jeg fått høre i ettertid. Jeg burde kanskje visst bedre, men når jeg aldri har gjort det før og kanskje satt meg alt for lite inn i prosessen, så er det fort gjort at man gjør en feil som få store konsekvenser.
heldigvis ordnet det seg etter 5 dager, og prosjektet er nå ute av verden heldigvis. Jeg kan bare ikke noe for det, men jeg lar meg stresse av slike situasjoner.
på jobbfronten er det svært hektisk for tiden, og ute er det ekstremt kaldt. Men selv om det er ekstremt kaldt, så prøver jeg å gjennomføre den daglige turen ute i solskinnet. Det gir meg veldig mye.
hjemme holder vi fortsatt på å ordne i huset, noe jeg synes er veldig koselig. Kanskje blir det noe utskifting av gulv og vegger etterhvert. Men vi har det absolutt ikke travelt
I går kveld bestemte jeg meg for å gjøre mest mulig ut ut av helgen, derfor hadde jeg på vekking klokken 0700. Hvem har tid til å sove bort helgene? Ikke jeg værtfall. Men det var kanskje litt vell optimistisk å tenke at jeg skulle komme meg opp klokken 7 på en Lørdags morgen, for det fristet heller å ligge litt lengre! Det endte med at jeg ikke kom meg opp før klokken 8, for det er jo godt å sove litt lengre innimellom også. Da jeg endelig kom meg opp, vasket jeg og ryddet hele hust, brettet klær og strøk masse klær. Det er deilig å ha nyvasket hus til heøgen, og siden jeg ikke rakk det tidligere i uken, ble det starten på Lørdagsmorgen preget av noen times husvask.
Dagen i dag har vært veldig stressende. Jeg la ut bilen min for salg i morgest, og innen 30 minutter hadde jeg fått over 15 henvendelser. Siden jeg aldri i mitt liv har solgt bil tidligere, måtte jeg ringe til flere for få tips og råd. Jeg har ikke peiling på bilsalg. Men bilen ble solgt og hentet iløpet av dagen, så nå har vi kun en bil å rutte med. Men vi har ikke behov for to lengre; begge sitter på hjemmekontor, det er gangavstand til butikker, barnehager og skoler. Vi bruker jo bare en bil, og da er det dumt å la den andre stå. Derfor ble det salg. Litt vemodi, da jeg var veldig glad i min første bil, men tiden var inne for å selge den. Jeg elsker denne day planneren som jeg kjøpte for en stund siden. Her skriver jeg gjøremål og krysser av når jeg har gjort alt jeg skal. I tillegg har jeg en spareplan i boken som er ganske genial, inspirert av Frøken Pengesnakk! Loveit
I en hektisk hverdag merker jeg at trening ofte blir nedprioritert. Det er ikke alltid døgnet har nok timer til å rekke alt man skal rekke, når man skal ordne middag, holde huset i orden, følge barna på fritidsaktiviteter, ha kjærestetid og i tillegg ha kvalitetstid med familien. Jobben tar jo sin tid den også, og etter man er ferdig på jobb, er det ikke mange timene man har sammen før kvelden kommer. Og når kvelden kommer er jeg ofte trøtt og klar til å finne senga. Jeg er en person som krevet 7 timer søvn for å være fornøyd, og legger meg helst i 22-22.30 tiden. Så ikke mye tid å hente til trening der heller.
Derfor har jeg prøvd noe nytt de siste ukene: Bruke lunsjen på å trimme. Bare det å få et lite avbrekk fra hjemmekontoret betyr så utrolig mye. Det å komme seg ut å få litt friskluft og masse sol. Sol og deilig vær gir meg så mye energi, og da har jeg mer å gå på resten av dagen. Selv om 30 minutter ikke er all verden, så er det mye bedre enn ingenting, og for meg som har en skoliose på over 40 grader så er det ekstremt viktig å være mye i bevegelse. Det er noe som bare MÅ prioriteres, enten jeg orker eller ei.
Nå har vi kommet inn i en fin rutine, og jeg føler at det å trene i lunsjen er en veldig fornuftig bruk av lunsjpausen. Det anbefales virkelig for alle som har muligheten. Mat kan man alltid spise ved pulten før eller etter pausen, funker som bare det – I promise.
I går var været helt fantastisk, og da måtte vi selvfølgelig ha en ordentlig utedag. VI startet dagen med å dra til stallen, jeg og lillesøster. Hestene sto ute da vi kom, og det var hele 20 minusgrader. Men til tross for frost i pelsen, så hesten ut til å kose seg i solen. Vi stelte litt i stallen og gjorde klart til hestene skulle inn, og ga dem masse gulrøtter. Vi tok med en av hestene inn i stallen, og børstet og stelte med han. Men det ble ikke noe ridning denne dagen fordi jeg synes det var litt for kaldt til å gå på tur. Ridetur får vi heller ta neste gang vi besøker dem. Etter at vi hadde vært til disse hestene, dro vi en tur på nabostallen og hilset på veninna til Lillesøster. Veldig koselig.
Senere på ettermiddagen dro vi ute å gikk på skøyter. Vi er så heldige at vi har en skøytebane rett utenfor døren, så da er det ingen unnskyldning til å ikke ta frem skøytene. Barna begynner å bli ordentlig flinke nå, og jeg har endelig prøvd skøytene jeg kjøpte i fjor. Det er veldig moro, men jeg er ikke særlig flink enda. haha tar litt tid å venne seg til tror jeg.
På kvelden ble det hjemmelaget bananvafler og forrige ukes episode av 71grader nord.
Jeg elsker organisering, og elsker å organisere både skuffer og skap. Det å ha orden i sysakene er noe jeg setter stor pris på, og når jeg kan bruke tid på å syssle med organisering så storkoser jeg meg. Jeg får rett og slett helt ro i sjela. For en liten stund tilbake tok jeg for meg Walkingarderoben til barna. De har ingen klær på soverommene sine, men et felles Walkincloseth med en egen seksjon hver. Garderoben er innredet med Pax garderobe fra Ikea, og jeg har byttet ut mange av hyllene med garderobestang. Jeg synes det er både penere og enklere å henge opp klærne, og det gir en bedre oversikt over klærne man har.
Nå er alle klærne til barna hengt opp, utenom buksene og t-skjortene. Vi har også mange skuffer i garderoben og de kommer godt med til slike plagg. Nå er det enkelt for både oss og barna å finne frem klær å ha på seg, for de har god oversikt over alle plaggene.
Det neste på planen er å gå gjennom egen garderobe. Jeg har hørt mange som jobber etter prinsippet at de kvitter seg med klær de ikke har brukt det siste året, og det er jo ganske fornuftig. Jeg vet med meg selv at jeg sikkert har over 30 plagg som ligger der delvis ubrukt, og det er dumt å la disse plaggene oppta plass i garderoben.
Jeg husker da corona spredde seg i Norge i Mars 2020, og jeg følte det var mye tryggere å bruke munnbind enn å gå uten. Men neida, da skulle ingen bruke det, selv om resten av verden gjorde det. Og om man brukte munnbind fikk man mange rare blikk. Nå i dag er det blitt helt normalt, og nå kommer heller reaksjonene om man ser mennesker uten munnbind.
Jeg er shitlei av å bruke denne masken når jeg er ute blandt folk, selv om jeg føler meg tryggere ved å ha den på. Jeg er lei av at maskaraen ikke sitter like godt, fordi man blåser luft opp til øynene. Jeg er lei av at det føles tungt å puste, og jeg er lei av at det blir varmt under maska og huden blir irritert, øynene kan også bli irritert om man går for lenge med munnbind.
Jeg beundrer virkelig dem som må bruk munnbind når de er på jobb, og må ha det på i 8 timer eller mer hver eneste dag. Skjønner ikke at de får til å puste ordentlig jeg! Er utrolig glad jeg slipper å bruke det når jeg er på jobb.
På treningssenter får man se mennesker på ordentlig, for der skjuler ingen ansiktet bak masken. Og det føles litt befriende, men selvfølgelig mindre trygt. Nå krysser vi fingere for at pandemien snart er over, og at det blir lenge til neste gang.
I Uke 43 i fjor var vi på utkikk etter nytt stuebord siden vi endelig hadde fått ny sofa. Sofaen var mye større enn den vi hadde før, og vi følte vi hadde behov for et større bord. Vi var innom haugevis med butikker for å finne det perfekte bordet som vi begge likte, og det er noe vi har vært veldig nøye på når vi handler inn nye møbler: vi begge må like møblene.
Til slutt fant vi to bord på Skeidar som var ganske like. Det ene var noe dyrere, og det billigste bordet hadde en ramme under vi ikke likte 100%. Derfor endte vi opp med det dyreste bordet. Heldigvis er det norskprodusert, og vi fikk beskjed at bordet ville være klart for levering i uke 45. To uker kunne vi vente, det er jo ikke så ille.
Men ukene de gikk, og da uke 45 var passert for lengst, kontaktet vi Skeidar. De skjønte ingenting at vi hadde blitt lovet bordet i uke 45, fordi det var flere uker til de ville få det inn. Faktisk ville de ikke få det inn før uke 52, men de kunne abosolutt ikke garantere noen levering før jul. Utrolig kjedelig, for bord måtte vi ha når vi skulle få gjester på julaften. Hva skulle vi gjort uten stuebord da?
Men etter mye frem og tilbake, rakk vi heldigvis å få bordet to dager før julaften, men servicen hos Skeidar var heller skuffende. De var ekstremt lite behjelpelig gjennom hele prosessen, og lite løsningsorientert. Forventer mye for å si det mildt. Men nå er vi ekstremt fornød med det nye bordet vårt – vi kunne ikke ha funnet et bord vi hadde likt bedre enn dette. Endelig er stua ferdig!
Da Coronapandemien kom å overtok Norge, var jeg meget bekymret. Jeg var sikker på at jeg skulle være en av de første som fikk coronaviruset, men enn så lenge har jeg ikke fått det. Men så jeg har vært veldig forsiktig og da. Jeg sluttet å dra på treningssenter, jeg har hjemmekontor, og er for det meste hjemme, stortsett hele dagen. Jeg prøver å dra på butikken max en dag i uken (selv om det ofte blir flere turer) men uansett så ser jeg på meg selv som ganske så forsiktig. Jeg har testet meg for corona ved hver forkjølelse, men har heldigvis berget enn så lenge.
Men nå begynner jeg å bli lei av å ha livet på vent, å det å ikke kunne gjøre noe som helst. Det går kanskje an å leve hverdagen litt mer normal enn hva jeg har gjort, og fortsatt være forsiktig. Mange av mine venner drar både på kino, og i badeland med barna sine, dette har jo jeg unngått. Men nå har jeg bestemt meg for å ikke leve i denne frykten lengre, og denne uken åpnet jeg medlemskapet mitt på treningssenter igjen, og gjennomførte mine to første økter.
Jeg skal innrømme jeg er meget skeptisk når jeg hører folk hoste på treningssenteret, og at de ikke holder nok avstand. Men jeg spriter henda for harde livet, og vasker apparatene både før og etter øvelsen. Så krysser jeg fingrene for at det går bra. Det er iallefall utrolig godt å endelig komme igang med treningen igjen, nesten ubeskrivelig.
